De færreste barnevernssaker behandles der, de fleste avvises, eller forkastes og mange blir anket videre til EMD. Om saken realitetsbehandles kan du ikke forvente å vinne frem i Høyesterett heller, siden dommerne i Høyesterett sjelden følger EMD.
Faktisk så er flere norske dommere å betrakte som domfelte for brudd på menneskerettighetene, og utrolig nok har Høyesterett behandlet flere domfellelser mot seg selv – og frikjent seg selv! Inhabilitet på dette nivået i så alvorlige saker som grunnleggende menneskerettigheter forteller deg alt du trenger å vite om barnevernet og domstolene i Norge.
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er en internasjonal domstol som er etablert i medhold av Den europeiske menneskerettskonvensjon. Domstolen behandler anklager fra enkeltmennesker, grupper av mennesker eller stater om brudd på EMK begått av Europarådets medlemsland. Ankefristen er 4 måneder etter kjennelse eller dom fra Høyesterett.
Mange som anker barnevernssaken til EMD vinner naturligvis saken, hovedårsaken er at barnevernet ofte bryter loven og dommere ofte utsteder ulovlige dommer.
Men selv om man vinner saken i EMD betyr det ofte ingenting i Norge. Man får en symbolsk erstatning på konto, men barnet eller barna får foreldrene ofte ikke tilbakeført. Det er fordi Norge ikke oppfyller sin reparasjonsplikt etter EMK. Ulovlig praksis blir til vanlig praksis når barnevernet får lov til å holde på uten korreksjon fra domstolene. Ofrene bruker barnevernet ikke synes synd på.
En domfellelse i EMD om barnevern skal vanligvis medføre reparasjon (gjenforening eller tilbakeføring), erstatning og straff (straffereaksjon mot saksbehandlere, nemndmedlemmer, dommere i tingrett, lagmannsrett og Høyesterett). Dommer i EMD er selvsagt offentlige.
Her følger en oversikt over de 23 familiesakene der Norge er dømt for krenkelser av EMK Artikkel 8 i EMD siden september 2018, og hvor mange domfellelser det er knyttet til hver sak:
I disse 23 sakene, har Norge altså blitt domfelt 37 ganger, en rekke av dommene er fra storkammeret, fra kammeret og fra komiteene som redegjør for krenkelser mot enda flere ofre i samme sak, slik at det reelle tallet egentlig er høyere enn 37, f.eks. der barn eller familie ikke er tatt med i anken eller dommen.
På dette rettsområdet er Norge uten konkurranse i Europa. Ingen som engang er i nærheten. Og Norge gjør lite eller ingenting for å reparere krenkelsene, som betyr at EMD fortsetter å pøse på med nye saker.
Merk at EMD kan ha domfelt flere dommere i Norge for brudd på menneskerettighetene, så om man opplever at en eller flere av disse opptrer som dommere i en barnevernssak bør man protestere umiddelbart og kreve en dommer uten rulleblad.
Selv om man har vunnet sin sak i EMD eller til og med i EMD sitt storkammer, trenger ikke det ha noen som helst praktisk betydning i Norge. Istedenfor at gjerningspersonene straffes og familien gjenforenes, kan man faktisk oppleve å få besøksforbud mot å treffe barnet slik Lobben fikk etter å ha vunnet saken i EMD!
Eller for å sammenfatte: nasjonen Norge er ikke en rettsstat. Foreldre, barn og resten av familien har i praksis ingen rettigheter om man oppholder seg innenfor landegrensene. Ja faktisk kan barnevernet forfølge barn og foreldre over landegrensene og ettersøke dem via Europol eller Interpol. Også uten dom. Men som du sikkert har forstått nå, hva skal man med lover eller dommer i Norge?
I etterkant av en rettskraftig dom fra EMD kan situasjonen likevel være annerledes om man selv straffeforfølger personer som har vært involvert i saken. Disse kan nå være domfelte av EMD og kan straffeforfølges i norske domstoler om skyldspørsmålet er avgjort av EMD og bare personlig straffeutmåling gjenstår.
Sakkyndige i barnevernssaker er ikke nødvendigvis psykologer, noen er psykiatere, leger og noen har jobbet i barnevernet som barnevernspedagoger og lignende, men de er kjent under samlebetegnelsen sakkyndige psykologer.
Det er barnevernet, barnevernsnemnda eller domstoler som oppnevner sakkyndige psykologer i barnevernssaker, altså din juridiske motpart om menneskerettigheter. Andre psykologers rapporter eller vitnemål (som ikke er oppnevnt av barnevern, barnevernsnemnd eller domstoler) kan barnevernet, barnevernsnemnda og domstolene ignorere i saksbehandling og domsavgjørelser.
Sakkyndige psykologer kan ha barnevernet, barnevernsnemnd og/eller domstolene som oppdragsgiver, altså den juridiske motparten i mange barnevernssaker, dvs. at sakkyndige psykologer kan være direkte økonomisk og juridisk inhabile. Dessuten opererer flere sakkyndige psykologer som medlemmer i barnevernsnemnda som er underlagt Bufdir – altså samme part som barnevernet.
Videre opererer sakkyndig psykologer ofte også som talsperson for barn i barnevernssaker. Barn har flg. EMD egne partsrettigheter og motparten (barnevernet, barnevernsnemnder eller domstolene) kan ikke oppnevne egen talsperson for å uttale som på vegne av barnet. I saker der man mener menneskerettighetene er krenket er det faktisk foreldrene som kan uttale seg på vegne av barnet.
La oss si man er i en sak om en boligtvist, og motparten er egentlig dommeren, men dommeren bestemmer hvem som får uttale seg på vegne av av deg! Dermed kan barn fratas partsrettigheter, noe som kan være en krenkelse av rettighetene til familien iflg. EMD. Likevel gjennomføres rettssaker i Norge om barnevern rutinemessig med denne teknikken.
Videre opererer også sakkyndig psykologer som nemndmedlemmer, dommere i tingretter og lagmannsretter, altså igjen juridisk motpart når det gjelder menneskerettigheter. Hvem vurderer om en sakkyndig psykolog er inhabil eller ikke i en barnevernssak? Ofte er det den sakkyndige psykologen selv!
Barnevernsnemnda BarnevernMerk at alle sakkyndige psykologer er ikke inhabile i alle saker. Dette er listen med sakkyndige psykologer som brukes av din motpart i barnevernssaker om menneskerettigheter (oppdatert 2024):
Både leder og medlemmer av Barnesakkyndig kommisjon oppnevnes av Barne- og familiedepartementet, det vil i saker om menneskerettigheter igjen kunne bety juridisk motpart. BSK “kvalitetssikrer” alle rapporter fra sakkyndige i barnevernssaker, kommisjonens oppgave er å vurdere kvaliteten på rapporter fra sakkyndige i barnevernssaker og avdekke eventuelle mangler og svakheter. Det kan i praksis bety at sakkyndige psykologer godkjenner hverandres rapporter.
Barnesakkyndig kommisjon hadde i 2012 hele 975 rapporter og brukte kun 79 minutter på hver sakkyndige rapport. Det betyr 1 time og 17 minutter på å “kvalitetssikkre” en sakkyndig rapport. Det er fysisk umulig.
Forklaringen er at Barnesakkyndig kommisjon ikke vurderer validiteten av påstander sakkyndige fremsetter. De vurderer ikke engang sannhetsverdi eller riktighet av de fremsatte påstandene i rapportene. De vurderer heller ikke faglige holdbarhet fordi de ikke ser på underlagsmaterialet. Man vurderer altså språk og form, ikke selve innholdet. Barnessakkyndig kommisjon godkjenner ikke i realiteten noen rapporter.
Om man klager til Psykologforeningens etiske utvalg (FER) vurderer psykologer i samme forening om man vært uetiske eller ikke. Du kan selv tenke deg til resultatet av en klage der.
Mange mener psykologi i seg selv er pseudovitenskap, men antagelser eller hypoteser om mentale forhold kan likevel ha sannhetsgehalt. Det aktive ordet er “kan” og å bruke momenter som kvalifisert gjetning i rettssaker om menneskerettigheter kan være en oppskrift på urett, noe som vel kanskje akkurat er poenget for barnevern i Norge. Hvordan ville du følt det om du ble fratatt dine barn på grunnlag av hypoteser om noe som teoretisk “kan ha vært”, “kan være” eller “kan bli”? Ville du følt deg rettsløs?
Psykologen og forskeren Robyn Dawes har påvist at profesjonelle klinikere egner seg vært lite til å forstå og forutsi enkeltindividers adferd. Dawes viser til nærmere 90 kvalitativt ulike studier av klinikeres skjønnsmessige vurderinger, og finner en nesten entydig tendens til at mekaniske prosedyrer (akturisk) for å kombinere informasjon er overlegen psykologers vurderingsevne.
Dawes dokumenterer at lang erfaring ikke bedrer sikkerheten i vurderingene. Ofte har likevel dommere ukritisk tro på sakkyndige psykologer, og hvorfor skulle de ikke det? Mange dommere er selv sakkyndige psykologer.